Hva er en kredittsjekk?

Hvis du søker om et lån, kjøper et produkt på avbetalingen eller på annen måte ønsker å stifte gjeld, vil kreditor som regel foreta en kredittsjekk av deg før kreditten innvilges. Vi skal her se på hva en kredittsjekk er og hva den inneholder.

Hva inneholder en kredittsjekk?

En kredittsjekk er ikke spesielt omfattende og inneholder bare informasjon om adressen du er registrert med i folkeregisteret, din liknet inntekt og formue de seneste tre årene og informasjon om eventuelle betalingsanmerkninger du måtte ha. Har du næringsinteresser, som for eksempel styreverv eller hvis du har et enkeltpersonforetak, så vil disse også vises på kredittsjekken.

I noen tilfeller vil tinglyst pant i løsøre også fremkomme på kredittsjekken. Dette kan for eksempel være hvis du har billån der banken har tatt sikkerhet i form av pant i bilen. Dette gjelder dog bare løsøre som bil og båt, pant i fast eiendom fremkommer ikke på kredittsjekken.

Det er ikke rett frem for alle å foreta kredittvurdering

I følge «lov om kredittvurderingsbyråer» må den som ber om kredittopplysningene om deg, ha en saklig grunn til dette. Som regel vil dette bety at det er bare når du har søkt om lån eller på annen måte inngår en avtale som krever at et firma innvilger deg kreditt, som for eksempel ved tegning av et mobiltelefonabonnement, at et firma kan be om en kredittvurdering.

Skal du leie bolig og går via en utleiemegler, vil denne i noen tilfeller ha anledning til å foreta en kredittvurdering av deg før leiemålet inngås. Dette gjelder imidlertid bare for utleiemeglere, leier du direkte fra eieren av boligen, har denne ikke anledning til å be om en kredittsjekk.

I enkelte tilfeller har en arbeidsgiver også mulighet for å foreta en kredittsjekk av en ny ansatt, men her gjelder spesifikke og strenge regler. Det er bare hvis stillingen innbefatter et stort økonomisk ansvar at det åpnes for at det kan foretas en kredittsjekk og det er bare anledning til å ta kredittsjekken på den personen som faktisk blir tilbudt stillingen. Arbeidsgiveren kan altså ikke kjøre en sjekk på alle søkere på stillingen.

Når du har blitt kredittvurdert er kredittbyrået som har levert ut opplysninger om deg, lovpliktige til å sende deg et gjenpartsbrev per post. Dette brevet skal oppliste hvilken informasjon som er gitt ut om deg og hvem informasjonen er gitt til, hvilket vil si navn og telefonnummeret på firmaet som har foretatt kredittsjekken. Hvis du ikke mener at dette firmaet har rett til å gjøre en kredittsjekk av deg, bør du sende en skriftlig klage der du samtidig ber firmaet redegjøre for hvorfor de mener de har hatt lov til å kredittvurdere deg. Datatilsynet har en egen mal for et slikt klagebrev som kan være greit å ta utgangspunkt i.

Forskjellen på en kredittsjekk og kredittrating

En kredittsjekk og en kredittrating er ikke det samme. En kredittsjekk er en objektiv liste over de opplysninger kredittbyrået har registrert om deg, i motsetning til en kredittrating som tar høyde for en lang rekke faktorer både om deg personlig og statistiske faktorer, og basert på dette beregner en poengsum som er din kredittscore.

Det er gratis å kredittsjekke seg selv

Det er fullt mulig å gjøre en kredittsjekk av seg selv, det er både enkelt og helt gratis. Flere av de store kredittopplysningsbyråene i Norge har egne online-tjenester der du raskt og enkelt kan få tilgang til de opplysninger som er registrert om deg. De mest brukte er Soliditet og Experian. Tilgang til førstnevnte krever at du har tilgang til et mobilnummer registrert på deg selv, mens Experian gir tilgang ved å logge inn med BankID.

Bruk forbrukslån til varige verdier

Ut fra et rent økonomisk perspektiv er et forbrukslån sjeldent en god ide, men det finnes selvsagt smarte og mindre smarte måter å bruke pengene fra et slikt lån på.

Et forbrukslån er, som navnet antyder, beregnet på forbruk. Dette betyr at du kan bruke lånet på akkurat hva du ønsker, på godt og vondt. Å bruke lånet til rent forbruk, for eksempel en kostbar ferietur eller en ny mobiltelefon er sjeldent en god løsning. Dette gjelder i det hele tatt alle former for forbruk vi strengt tatt ikke trenger. Å finansiere slikt med et forbrukslån er ikke bare dyrt, det gjør også at vi vender oss til å ha et forbruk som er høyere enn det økonomien vår egentlig tåler, og dermed er det lett å komme inn i en vond sirkel der man bruker mer penger enn det man egentlig har.

Hvis vi ser bort fra rent luksusforbruk, så er det situasjoner der et forbrukslån er mer fornuftig og alle ting tatt i betraktning, kanskje et akseptabelt alternativ til å spare opp penger. Her snakker vi primært om å bruke lånet på varige verdier, altså ting som ikke nødvendigvis øker i verdi, men som i det minste ikke taper seg mye i verdi heller, og ikke minst ting som du har glede av i lang tid etter at du er ferdig med å betale ned på lånet.

Oppussing av bolig

Det kanskje mest aktuelle eksempelet på bruk av et forbrukslån til varige verdier, er oppusning av egen bolig. Ikke bare er dette noe som gir deg en glede her og nå, og i mange år fremover, det vil også være med på å øke boligens verdi, og dermed får du ihvertfall noe av lånet tilbake, i form av en høyere verdivurdering på eiendommen.

Ennå bedre er det hvis forbrukslånet går til oppusning og investeringer i boligen, som fører til en reduksjon i utgiftene på eiendommen. Dette kan for eksempel være ved bytte av vinduene til nye lavenergi-ruter, eller installasjon av en varmepumpe. Begge deler vil forhåpentligvis føre til reduserte strømutgifter. Dette sammen med en verdistigning på boligen på grunn av tiltakene du har utført, kan faktisk i noen tilfeller føre til at det å ta opp et forbrukslån vil være en god investering, der du får igjen et større beløp enn det lånet koster deg.

Forbrukslån til studier

Det trenger ikke nødvendigvis å være fysiske verdier du bruker pengene fra et usikret forbrukslån på. Å finansiere videreutdanning eller kortere kurs og sertifiseringer med et forbrukslån, vil i de fleste tilfeller også være kurant og økonomisk lurt. Det forutsettes selvsagt at studiene vil kunne føre til økt lønn eller i det minste en bedre jobbsikkerhet, så du sikrer deg selv mot å bli arbeidsledig.

Ikke glem alternativene

I en del tilfeller vil det finnes rimeligere alternativer enn å ta opp et dyrt forbrukslån. Hvis du er så heldig at du eier egen bolig og har hatt en grei verdistigning på denne de siste årene, er du kanskje i en posisjon der du kan refinansiere boliglånet og øke dette noe. Dette vil i langt de fleste tilfeller være en rimeligere løsning enn et forbrukslån. Et annet alternativ er å se på muligheten for å få et lån fra din arbeidsgiver. Mange firmaer tilbyr slike lån som et ansattgode, og betingelsene er ofte mye bedre enn det du vil få på selv de billigste forbrukslånene.

Klikk her for en oversikt over lån uten sikkerhet.