Forbrukslån kan spare deg for gjeldsfellen

At forbrukslån er dyrt er noe de fleste er klar over, men det betyr ikke at det alltid er en dårlig løsning. Faktisk finnes det tilfeller der det å ta opp et forbrukslån kan hjelpe deg å spare penger og unngå at du havner i et økonomisk uføre, noe vi her skal se nærmere på.

I de aller fleste tilfeller gir deg selvsagt ikke økonomisk mening å ta opp et usikret forbrukslån, men det er noen unntak, som for eksempel hvis du har igangsatte inkassosaker som nærmer seg et punkt der det vil bli tatt rettslige skritt. Et annet tilfelle er der du har flere mindre forbrukslån og en del kredittkortgjeld som du sliter med hver måned, og hvor du langsomt men sikkert begynner å komme på etterskudd med betalingen.

Betale inkassokrav med penger fra et forbrukslån

Har du vært så uheldig at du har pådratt deg en eller flere inkassosaker, er du godt kjent med hvor kostbart dette fort kan bli. Inkassosalærene er skyhøye og på toppen kommer en høy strafferente på hele beløpet.

Det første du bør gjøre er å kontakte inkassoselskapet og forsøke å få til en avbetalingsordning. Så lenge saken ikke har gått for langt, vil de fleste inkassobyråer være villige til å se på en slik løsning. Er du derimot i en situasjon der du ikke får til en avbetalingsordning eller der du kanskje tidligere har hatt en slik avtale som du ikke har overholdt, bør du se etter en løsning slik at du får betalt hele kravet og blir kvitt inkassosaken.

Går saken langt nok, vil inkassoselskapet foreta det som kalles rettslige skritt. Det betyr i de fleste tilfeller at saken oversendes til forliksrådet. Gjelder saken et misligholdt lån eller en annen type kreditt, der du har signert et gjeldsbevis, vil saken bli sendt direkte til namsmannen, som heretter vil holde utleggsforretning og ta utlegg i din lønn og eventuelle verdier du måtte ha. Uansett om saken sendes til forliksrådet eller namsmannen, innbefatter det en betydelig økning i gebyrene, noe du selvsagt må betale, men kanskje ennå verre er det at du vil bli registrert med en betalingsanmerkning 30 dager etter at inkassobyrået har tatt det rettslige skritt. Det betyr med andre ord at du godt kan bli registrert med en betalingsanmerkning før saken har blitt berammet i forliksrådet eller hos namsmannen.

Når først du har fått en betalingsanmerkning vil du effektivt være avskåret fra å få innvilget de fleste typer lån, inkludert forbrukslån. Her kan det derfor være lurt å reagere raskt og ta opp et forbrukslån som er stort nok til at du får betalt ned alle dine inkassosaker. Ikke bare sparer du penger på dette, du slipper også alle problemene det vil medføre hvis du får en betalingsanmerkning og du får en ryddigere privatøkonomi, siden du bare har et lån å forholde deg til, frem for mange saker hos ulike inkassoselskaper.

Det bør være åpenlyst for de fleste, men vi nevner det likevel; Hvis du velger å ta opp et forbrukslån for å nedbetale inkassogjeld, så må du selvsagt være disiplinert nok til å faktisk betale avdragene på forbrukslånet til tiden. Hvis du ikke greier dette, men misligholder lånet, vil det før eller siden gå til inkasso, og du er like langt.

Refinansiere dyr forbruksgjeld

Et annet tilfelle der det kan være lurt å se på muligheten for å ta opp et nytt forbrukslån, er hvis du allerede har flere mindre forbrukslån og kanskje noe kredittkortgjeld på toppen, som du sliter med hver måned. Hvis du så vidt greier å få betalt ned på disse, og kanskje allerede har kommet på etterskudd med noen av avdragene, må du ta grep så raskt som mulig, slik at du unngår at lånene blir oversendt til inkasso.

Her bør du se på muligheten for å refinansiere hele din forbruksgjeld i et et nytt stort forbrukslån. Det betyr at du tar opp et nytt lån, som du bruker til å betale ned alle dine andre forbrukslån og kredittkortgjeld. Det er flere fordeler ved dette. For det første vil du spare penger, ved at du bare har ett lån du må betale renter og gebyrer på, frem for mange mindre lån. I tillegg vil et enkelt lån frem for flere, gjøre at privatøkonomien din blir mer oversiktlig og det blir enklere for deg å holde kontroll og sikre at du får betalt avdrag til tiden. Og sist men ikke minst, vil du når du refinansiere lånene dine til et stort lån, som regel kunne øke avdragstiden og dermed redusere størrelsen på det månedlige avdraget. Dette gjør naturligvis at den totale utgiften du vil ha på lånet, sett over hele lånets løpetid, vil øke, men det kan gi deg litt pusterom i en presset økonomisk situasjon, og det vil uansett være mye rimeligere for deg å betale avdrag og gebyrer over en lengre periode, enn det vil være å slite med lån som er sendt til inkasso. Sjekk denne hjemmesiden for tilbud.

Betal lånet ned så raskt som mulig

Hvis du går til det skrittet å ta opp et forbrukslån for å betale ned gammel more og dyre inkassoregninger, så er det aller viktigste tipset å fokusere på å betale ned lånet så raskt som mulig. En stor del av den totale kostnaden på et forbrukslån, kommer fra det månedlige termingebyret, men den høye nominelle renten er selvsagt også med på å dra prisen oppover. Jo raskere du klarer å bli kvitt lånet, desto mindre vil den totale kredittkostnaden, altså den totale utgiften på lånet, bli. Du bør derfor lage en plan for hvordan du skal betale ned lånet og fokusere på å betale så store avdrag som du klarer, hver måned.

Hva er en kredittsjekk?

Hvis du søker om et lån, kjøper et produkt på avbetalingen eller på annen måte ønsker å stifte gjeld, vil kreditor som regel foreta en kredittsjekk av deg før kreditten innvilges. Vi skal her se på hva en kredittsjekk er og hva den inneholder.

Hva inneholder en kredittsjekk?

En kredittsjekk er ikke spesielt omfattende og inneholder bare informasjon om adressen du er registrert med i folkeregisteret, din liknet inntekt og formue de seneste tre årene og informasjon om eventuelle betalingsanmerkninger du måtte ha. Har du næringsinteresser, som for eksempel styreverv eller hvis du har et enkeltpersonforetak, så vil disse også vises på kredittsjekken.

I noen tilfeller vil tinglyst pant i løsøre også fremkomme på kredittsjekken. Dette kan for eksempel være hvis du har billån der banken har tatt sikkerhet i form av pant i bilen. Dette gjelder dog bare løsøre som bil og båt, pant i fast eiendom fremkommer ikke på kredittsjekken.

Det er ikke rett frem for alle å foreta kredittvurdering

I følge «lov om kredittvurderingsbyråer» må den som ber om kredittopplysningene om deg, ha en saklig grunn til dette. Som regel vil dette bety at det er bare når du har søkt om lån eller på annen måte inngår en avtale som krever at et firma innvilger deg kreditt, som for eksempel ved tegning av et mobiltelefonabonnement, at et firma kan be om en kredittvurdering.

Skal du leie bolig og går via en utleiemegler, vil denne i noen tilfeller ha anledning til å foreta en kredittvurdering av deg før leiemålet inngås. Dette gjelder imidlertid bare for utleiemeglere, leier du direkte fra eieren av boligen, har denne ikke anledning til å be om en kredittsjekk.

I enkelte tilfeller har en arbeidsgiver også mulighet for å foreta en kredittsjekk av en ny ansatt, men her gjelder spesifikke og strenge regler. Det er bare hvis stillingen innbefatter et stort økonomisk ansvar at det åpnes for at det kan foretas en kredittsjekk og det er bare anledning til å ta kredittsjekken på den personen som faktisk blir tilbudt stillingen. Arbeidsgiveren kan altså ikke kjøre en sjekk på alle søkere på stillingen.

Når du har blitt kredittvurdert er kredittbyrået som har levert ut opplysninger om deg, lovpliktige til å sende deg et gjenpartsbrev per post. Dette brevet skal oppliste hvilken informasjon som er gitt ut om deg og hvem informasjonen er gitt til, hvilket vil si navn og telefonnummeret på firmaet som har foretatt kredittsjekken. Hvis du ikke mener at dette firmaet har rett til å gjøre en kredittsjekk av deg, bør du sende en skriftlig klage der du samtidig ber firmaet redegjøre for hvorfor de mener de har hatt lov til å kredittvurdere deg. Datatilsynet har en egen mal for et slikt klagebrev som kan være greit å ta utgangspunkt i.

Forskjellen på en kredittsjekk og kredittrating

En kredittsjekk og en kredittrating er ikke det samme. En kredittsjekk er en objektiv liste over de opplysninger kredittbyrået har registrert om deg, i motsetning til en kredittrating som tar høyde for en lang rekke faktorer både om deg personlig og statistiske faktorer, og basert på dette beregner en poengsum som er din kredittscore.

Det er gratis å kredittsjekke seg selv

Det er fullt mulig å gjøre en kredittsjekk av seg selv, det er både enkelt og helt gratis. Flere av de store kredittopplysningsbyråene i Norge har egne online-tjenester der du raskt og enkelt kan få tilgang til de opplysninger som er registrert om deg. De mest brukte er Soliditet og Experian. Tilgang til førstnevnte krever at du har tilgang til et mobilnummer registrert på deg selv, mens Experian gir tilgang ved å logge inn med BankID.

Bruk forbrukslån til varige verdier

Ut fra et rent økonomisk perspektiv er et forbrukslån sjeldent en god ide, men det finnes selvsagt smarte og mindre smarte måter å bruke pengene fra et slikt lån på.

Et forbrukslån er, som navnet antyder, beregnet på forbruk. Dette betyr at du kan bruke lånet på akkurat hva du ønsker, på godt og vondt. Å bruke lånet til rent forbruk, for eksempel en kostbar ferietur eller en ny mobiltelefon er sjeldent en god løsning. Dette gjelder i det hele tatt alle former for forbruk vi strengt tatt ikke trenger. Å finansiere slikt med et forbrukslån er ikke bare dyrt, det gjør også at vi vender oss til å ha et forbruk som er høyere enn det økonomien vår egentlig tåler, og dermed er det lett å komme inn i en vond sirkel der man bruker mer penger enn det man egentlig har.

Hvis vi ser bort fra rent luksusforbruk, så er det situasjoner der et forbrukslån er mer fornuftig og alle ting tatt i betraktning, kanskje et akseptabelt alternativ til å spare opp penger. Her snakker vi primært om å bruke lånet på varige verdier, altså ting som ikke nødvendigvis øker i verdi, men som i det minste ikke taper seg mye i verdi heller, og ikke minst ting som du har glede av i lang tid etter at du er ferdig med å betale ned på lånet.

Oppussing av bolig

Det kanskje mest aktuelle eksempelet på bruk av et forbrukslån til varige verdier, er oppusning av egen bolig. Ikke bare er dette noe som gir deg en glede her og nå, og i mange år fremover, det vil også være med på å øke boligens verdi, og dermed får du ihvertfall noe av lånet tilbake, i form av en høyere verdivurdering på eiendommen.

Ennå bedre er det hvis forbrukslånet går til oppusning og investeringer i boligen, som fører til en reduksjon i utgiftene på eiendommen. Dette kan for eksempel være ved bytte av vinduene til nye lavenergi-ruter, eller installasjon av en varmepumpe. Begge deler vil forhåpentligvis føre til reduserte strømutgifter. Dette sammen med en verdistigning på boligen på grunn av tiltakene du har utført, kan faktisk i noen tilfeller føre til at det å ta opp et forbrukslån vil være en god investering, der du får igjen et større beløp enn det lånet koster deg.

Forbrukslån til studier

Det trenger ikke nødvendigvis å være fysiske verdier du bruker pengene fra et usikret forbrukslån på. Å finansiere videreutdanning eller kortere kurs og sertifiseringer med et forbrukslån, vil i de fleste tilfeller også være kurant og økonomisk lurt. Det forutsettes selvsagt at studiene vil kunne føre til økt lønn eller i det minste en bedre jobbsikkerhet, så du sikrer deg selv mot å bli arbeidsledig.

Ikke glem alternativene

I en del tilfeller vil det finnes rimeligere alternativer enn å ta opp et dyrt forbrukslån. Hvis du er så heldig at du eier egen bolig og har hatt en grei verdistigning på denne de siste årene, er du kanskje i en posisjon der du kan refinansiere boliglånet og øke dette noe. Dette vil i langt de fleste tilfeller være en rimeligere løsning enn et forbrukslån. Et annet alternativ er å se på muligheten for å få et lån fra din arbeidsgiver. Mange firmaer tilbyr slike lån som et ansattgode, og betingelsene er ofte mye bedre enn det du vil få på selv de billigste forbrukslånene.

Klikk her for en oversikt over lån uten sikkerhet.

Sammenligning av forbrukslån og kredittkort

Mange er i tvil om de bør ha kredittkort eller søke om forbrukslån når de trenger ekstra penger. Begge har sine fordeler og ulemper, og bør brukes til det de er ment til. Det finnes også et alternativ som er en slags mellomting, nemlig brukskreditter. Setter man seg inn i forskjellene, er man bedre skodd til å unngå unødvendige fordyrelser.

Kredittkort er ment som betalingsmiddel

Generelt sett bør ikke et kredittkort brukes til å betale regninger eller skaffe seg kontanter. Gjør man det, blir forbruket unødvendig dyrt. Det som regnes som kontantuttak (inkluderer betaling av regninger og betaling på Posten) beregnes det renter av fra transaksjonsdatoen. Derimot er kredittkortene svært kjekke å ha til de fleste andre typer betalinger. Når du kjøper en vare eller tjeneste får du nemlig mellom 45 og 52 dagers rentefritak på kreditten du bruker (lengden avhenger av korttypen). Det er det samme som å få et gratis lån, så fremt du betaler regningen før rentefritaket er omme. Man står fritt til å utsette innbetalingen av selve kreditten etter denne perioden, men det lønner seg altså ikke fordi rentene da løper. Som regel kreves det at man minimum betaler påløpte renter samt innbetalingsgebyr hver måned.

Kredittkort gir bedre forbrukersikkerhet

Betalinger med kredittkort er gir også fordeler rent sikkerhetsmessig. Blir du lurt, eller får en eller annen feil på varene du kjøper, vil du i de fleste tilfeller få pengene tilbake ved en klage. Kredittkortselskapene er svært behjelpelige med alle typer problemer som (sjelden) oppstår. Det er i deres egen interesse at alle transaksjoner går riktig for seg. Ved fusk eller dårlig service, vil kortselskapet ha et ris bak speilet som du som kunde ikke har dersom du betaler kontant eller med debetkort. Dersom kortselskapet trekker tilbake muligheten for salgsstedet til å bruke deres betalingsløsning, vil salgsstedet tape store penger på sikt.

Unike rabatter med kredittkort

Et annet viktig poeng for mange når de betaler med kredittkort, er at de oppnår unike rabatter de ikke ville fått ellers. De fleste kortene i dag har et eller annet fordelsprogram tilknyttet. Noen er fokusert på bestemte produkter, for eksempel det man kaller bensinkort (bensinrabatt). Andre gir lukrative fordeler forbundet med reise, opplevelser, shopping og så videre. Du finner også gode kredittkort som gir rabatter innen de aller fleste kategorier, for eksempel Ikano Visa og Privat365 Mastercard. For å utnytte rabattene og gratis tjenester maksimalt, er det mange som eier flere kredittkort, og som bruker de forskjellige kortene ettersom hvor mye rabatt de oppnår. Blant gratis tjenester er reiseforsikring og avbestillingsforsikring de mest ettertraktede.

Penger tilbake for enkelte kjøp

Det finnes også flere kredittkort som gir tilbake et visst beløp per transaksjon. Dette kalles for CashBack hos de fleste kortselskap, men navnet kan variere. Summen du får tilbake avhenger av kortet, og som regel er det en øvre grense både månedlig og årlig. Totalt sett blir CashBack relativt lite penger, men sammen med unike rabatter vil beløpene utgjøre en del.

Forbrukslån bedre til investeringer

Forbrukslån egner seg bedre når du trenger en viss sum penger til et eller annet, spesielt, om vi snakker om summer du ikke kan betale tilbake innen det som tilsvarer den rentefrie perioden på kredittkortene. Årsaken er at de fleste lån har langt lavere renter enn kredittkortene, og dermed blir totalutgiftene også lavere. I det store og hele er det uklokt å bruke kredittkort som en lånemulighet på grunn av kostnadene. Kortene er først og fremst kjekke betalingsmidler med mange fordeler, mens et forbrukslån som regel brukes til en eller annen investering av verdi for låntakeren.

Hva er kreditt- og lånegrensene?

Summene vi snakker om er også annerledes for forbrukslån og kredittkort. Et kort har som regel en grense fra 40 000 kroner og opp til 150 000 kroner, mens forbrukslån kan skaffes helt opp til en halv million uten at man må stille med sikkerhet. Kreditten i et kort er løpende, det vil si at når du har betalt tilbake det du brukte, har du den samme kredittgrensen på nytt. Med lån er det naturligvis annerledes. Du får utbetalt hele summen på en gang, og betaler ned med månedlige avdrag inntil lånet er innfridd. Da opphører også avtaleforholdet med banken du lånte av.

Hva er kravene?

For å få et kredittkort kreves det at du har fast inntekt og god betalingshistorikk. Alderskravene varierer, men det finnes flere kort som har 18 år som laveste grense. Kredittgrensene som oppgis er veiledende, og vil bli justert i de fleste tilfeller i forhold til betalingsevnen. For eksempel kan det oppgis at grensen er på inntil 100 000 kroner, men en ung student med begrenset inntekt vil da sannsynligvis få innvilget en lavere kredittgrense enn dette.

Forbrukslån er om mulig enda enklere å skaffe seg enn kredittkort, og du trenger ikke stille med sikkerhet av noe slag. Dette avhenger av størrelsen på lånet, og hvilke krav banken stiller. For noen banker er det nok at du er 18 år og har en eller annen fast inntekt, mens de strengeste krever at du er 25 år og tjener rundt 250 000 kroner i året. Du finner forbrukslån uten sikkerhet helt opp til 500 000 kroner, men her vil betalingsevnen avgjøre hvor stort lån du kan få innvilget.

Hva kan skaffes raskest?

Tiden det tar å skaffe et forbrukslån er betydelig kortere enn kredittkort, selv om også kortene går relativt raskt. Et lån kan i beste fall være på plass på kontoen samme dag du søker, og det tar sjelden lengre enn 3 dager totalt. Når du søker om kredittkort, får du ofte svar samme dagen om søknaden innvilges eller ei, men så skal kortet produseres og sendes til deg i posten. Det vanlige er at det går totalt fra 1 til 2 uker før du har kortet hjemme hos deg. I begge tilfeller lønner det seg å ha BankID til å signere med, samt ha klart påkrevd dokumentasjon av inntekt (lønnsslipp og selvangivelse) dersom det haster.

Brukskreditt er en mellomting

For enkelte er det en bedre løsning å skaffe seg en mellomting mellom forbrukslån og kredittkort, nemlig såkalte brukskreditter. Disse er ganske like forbrukslån, men har ingen spesifikk nedbetalingsplan. Du kan for eksempel ha en kreditt på inntil 400 000 kroner hos Komplett Bank, og vil ikke måtte betale renter for den delen du ikke benytter deg av. Slike kreditter foretrekkes også av mange som er usikre på hva en investering vil koste totalt, eller av personer som ønsker å alltid ha pengene klare dersom de skulle trenge ekstra midler. Du får ikke fordelene (rabatter) som du gjør med kredittkortene, men til gjengjeld har du samme fleksibiliteten i tilgangen til penger.